Miljø­vennlig energi­anlegg til Lakse­fab­rikken på Marøya

Høy grad av varme­gjen­vinning
Anlegget har en total kjøle­ka­pa­sitet på over 3 MW (3000 kW), samtidig som fabrikken har store oppvar­mings­behov som i stor grad vil bli dekket av gjenvunnet varme fra energi­sys­temet. Dette vil igjen gi en veldig effektiv og god drifts­økonomi for lakse­fab­rikken, og reduserte utslipp til miljøet, sier Berg.

90.000 liter varmtvann i døgnet
Hver kveld etter endt produksjon skal enorme mengder varmtvann benyttes til vasking av anlegget, og i løpet av natta skal produk­sjons­hallene tørkes ved hjelp av et tørke­system for å å forhindre bakte­riell vekst.

Alt varmt­vannet produ­seres ved å gjenvinne varme fra kjøle- og fryse­pro­sessene i produk­sjonen. En CO₂ varme­pumpe skal benyttes til å gjenvinne overskudds­varmen fra kjøle­an­legget med å løfte tempe­ra­turen til 70–80°C. Energi­sys­temet leverer også varme for oppvarming av produksjon, kontor­lo­kaler, snøsmelting og til avfuktingssystemet.

Grønnere havbruks­næring
Sinka­berg­Hansen er kjent for å satse på energi­ef­fektive løsninger for å bidra til en grønnere havbruksnæring.

– Samlet vil de ulike tiltakene være et betydelig bidrag for oppfyl­lelse av FNs bærekraftsmål knyttet til energi­ef­fek­ti­vi­sering, sier prosjekt­leder Eskil Laukvik og FoU-koordi­nator Ragnar Sæternes i SinkabergHansen.

– Når vi nå inves­terer i et nytt anlegg, må vi tenke på morgen­dagens konkur­ranse­si­tuasjon og fremtidige markedskrav. Foruten ytter­ligere lavere karbon­av­trykk fra næringa, vil de samlede tiltakene også gi mer økonomisk drift. Dette er selvsagt meget inter­essant i utvikling av ei framtids­rettet og bærekraftig havbruks­næring, sier Laukvik og Sæternes.

Nyskaping
Frode Berg forteller at PTG og Sinka­berg­Hansen har samar­beidet i flere måneder gjennom et forpro­sjekt for å prosjektere en effektiv løsning. Enova har støttet prosjektet gjennom programmet «energi og klima­sat­singer i industri». Løsningen skal bidra til bespa­relse på ca 3 GWh per år.

PTG er blant de ledende på industrielle CO₂-anlegg. Lakse­fab­rikken på Marøya er det første lakse­slak­teriet av denne størrelsen som instal­lerer et rent CO₂ anlegg. Med unntak av ismaskin med ammoniakk, vil hele kjøle­sys­temet benytte CO₂ som kuldemedium.

Kjøle- og varme­an­legget består av en rekke enheter knyttet sammen i ett felles energi­system. Leveransen omfatter blant annet fire SeaCO₂ol RSW-anlegg (nedkjøling av sjøvann og fisk), Finsam is-anlegg, fryse­tunell, CO₂ klima­kjøling, og CO₂ varme­pumpe for produksjon av varmtvann og oppvarming av bygg.

– Sinka­berg­Hansen er en kunde som har lang erfaring med CO₂ som kulde­medium og har av miljø­hensyn ønsket å benytte CO₂ på hele det nye anlegget på Marøya. Dette viser vel at de er tilfreds med tekno­logien, og vil ta det enda lenger, avslutter Frode Berg, teknisk leder i PTG.

Faser ut klima­gasser
Norge har vært en pådriver for å få til inter­na­sjonale avtaler om å redusere bruken av de sterke klima­gassene freon (R22) og HFK (hydro­fluor­kar­boner), og under klima­møtet i Rwanda den i 2016 ble 197 land enige om å redusere den globale bruken av de sterke klimagassene.

De ulike drivhus­gas­senes effekt på miljøet måles i GWP-verdi (global warming potential — global oppvarming) og ODP (ozone depletion potential — fortynning av ozonlaget).

Sammen­lignet med CO₂ er freon (R22) 1700 ganger mer skadelig for miljøet med tanke på drivhus­ef­fekten, men er først og fremst skadelig på grunn av negativ effekt på ozonlaget.

Med en GWP på 3922 er HFK (R404a) også risikofylt med tanke på de langsiktige negative miljø­på­virk­ningene, altså 3922 ganger mer skadelig enn CO₂ i forhold til drivhuseffekt.

CO₂ har GWP på 1, og har ingen negativ effekt på ozonlaget da CO₂ som benyttes er industri­avfall fra annen industri, og sammen­lignet med freon er CO₂ også en rimeligere gass i innkjøp.